Natten før jul en personlig bok med barnet ditt som helten

Det var natten før jul, og i hele huset var det ikke en skapning som rørte seg, ikke engang en mus.

Strømpene hang omhyggelig ved pipa, i en lang rad over den glødende peisen: en rød, en grønn, en stripete og en liten en med en lapp på tåa. Emma sto foran dem i den lange nattskjorta og den myke nattlua si og så på dem én etter én. Nå var de tomme. Men i morgen, kanskje, hvis Sankt Nikolas kom ...

«Leggetid», ropte mamma. «Ellers kommer han ikke i det hele tatt.»

Så Emma krøp til sengs. Lillebroren hennes lå allerede godt nedpakket i sengen på den andre siden av rommet og sov tungt, mens sukkerplommer danset rundt i drømmene hans. Emma kunne nesten se dem hun også, sukrede plommer og polkagriser og pepperkakestjerner som virvlet rundt i lufta mellom de to sengene.

Mamma, med skautet på, satte seg til rette i lenestolen ved vinduet, og Emma, med lua på, dro dyna helt opp til haka. Hele huset hadde nettopp lagt seg til ro for en lang vinterlur.

Men Emma fikk ikke sove. Hun lå med vidåpne øyne og lyttet til stillheten. Peisen knitret lavt der nede. Klokka tikket i gangen. Ute lå snøen dyp og stille.

Så kom det plutselig, ute på plenen, et slikt bråk at Emma spratt opp av sengen for å se hva som sto på. Bort til vinduet fløy hun som et lyn, rev opp skodda og skjøv vinduet på vidt gap.

Månen på den nyfalne snøens teppe ga et lys som midt på dagen til alt der nede. Og hva fikk Emmas undrende øyne se, om ikke en bitteliten slede og åtte små reinsdyr, med en liten gammel kusk, så sprek og så kvikk, at hun straks skjønte at det måtte være Sankt Nikolas!

Raskere enn ørner kom reinsdyrene hans farende, og han plystret og ropte og kalte dem ved navn:

«Hei, Dasher! Hei, Dancer! Hei, Prancer og Vixen! Fram, Comet! Fram, Cupid! Fram, Donder og Blitzen! Opp på verandataket! Opp over muren! Av sted nå, av sted, av sted alle mann!»

Som tørre blader som virvler i en vill vintervind, fløy reinsdyrene opp mot himmelen, opp og over hagen, helt opp på taket av huset, med sleden full av leker og Sankt Nikolas også. Emma lente seg ut av vinduet og så opp, og hun hørte oppe på taket hvordan hver lille hov trippet og skrapte.

Hun trakk inn hodet og skulle akkurat snu seg, da Sankt Nikolas kom ned gjennom pipa i ett hopp!

Emma listet seg bort til trappen og kikket rundt døra. Der sto han, midt i peisen. Han var kledd i pels fra topp til tå, og klærne hans var helt grå av aske og sot. En bylt med leker var slengt over ryggen hans, og han så ut som en kramkar som akkurat skal åpne sekken sin.

Øynene hans, som de glitret! Smilehullene, så glade! Kinnene var som roser, nesen som et kirsebær. Den morsomme lille munnen var bøyd som en bue, og skjegget på haka var hvitt som snø. Han hadde et bredt ansikt og en liten rund mage som ristet når han lo, som en bolle full av gelé.

Han var lubben og trinn, en skikkelig blid gammel nisse, og Emma lo da hun så ham, enten hun ville eller ikke. Så snudde han på hodet og blunket til henne, og hun skjønte med en gang at hun ikke hadde noe å være redd for.

Han sa ikke et ord, men gikk rett i gang med arbeidet. Han fylte alle strømpene, den røde og den grønne, den stripete og den med lappen på tåa, med leker og appelsiner og godterier, til hver eneste strømpe var helt full. Så snudde han seg med et rykk.

Han la en finger ved siden av nesen, nikket en gang, og opp gjennom pipa steg han.

Emma løp tilbake til vinduet akkurat i tide. Sankt Nikolas hoppet opp i sleden og plystret til spannet sitt, og av sted fløy de alle sammen som fnugg fra en tistel. De steg opp over hustakene og tvers over den skinnende månen, og de åtte små reinsdyrene dro av alle krefter.

Og Emma hørte ham rope, idet han forsvant ut av syne:

«God jul til alle, og god natt til dere alle!»

Så ble det stille ved vinduet, og snøen lå stille, og Emma krøp tilbake i den varme sengen sin. Hun smilte og lukket øynene, og denne gangen sovnet hun med en gang. Om morgenen skulle lillebroren hennes våkne og løpe ned trappen og finne strømpene fulle. Men bare Emma skulle vite at hun hadde sett Sankt Nikolas selv, natten før jul.