Loading your story book…
0%
Side én i boken vi fikk tilbake
- Rose, 5 årbarnet på bildet
- Rødhettevalgt fra historiebiblioteket
- 10 siderhver og en tegnet for denne boken
- Ett bildeingenting annet ble lastet opp
Slik ble boken tegnet
- BildestilIllustrert
- IllustrasjonsgradMiddels
- IllustrasjonsstilKlassisk bildebok
Hver side i boken til Rose
Det samme ansiktet fra første til siste side, malt i én stil. Dette er sidene nøyaktig slik de ble.
Moren til Rose fylte en kurv med kake til bestemor og rakte den fram i døråpningen. «Hold deg på stien, Rose,» advarte hun mildt, «og ikke stopp for å snakke med noen.» Rose nikket, godt innpakket i den knallrøde kappen sin. Rose gikk av sted med kurven på armen langs skogstien. Den røde kappen lyste som et bær mellom brune stammer og grønne blader. Fuglene ropte mykt, og Rose husket mammas ord. En grå ulv trådte fram mellom trærne og stilte seg på stien. Med vennlig stemme spurte han hvor Rose skulle med en så fin kurv. Rose holdt godt i hanken og husket å være høflig, men forsiktig. Ulven løftet en pote mot en solrik skråning full av blomster, langt fra stien. «Søte Rose,» sa han, «bestemor ville blitt så glad for en bukett av dem.» Blomstene nikket i vinden, klare og fristende. Rose gikk ut av stien for å plukke blomster, først bare et lite stykke. Hun satte seg på huk blant blåklokker, prestekrager og revebjeller mens kurven sto i gresset. Da Rose så opp, var stien bare en tynn, lys strek langt bak henne. I mellomtiden smatt ulven inn på snarveien mellom trærne. Rose reiste seg blant blomstene, tok kurven og lyttet til en rasling langt borte. Ulven skyndte seg allerede mot bestemors lille torvtekte hus. I bestemors hus svarte en skikkelse med rysjekantet nattlue med en merkelig stemme. Rose stanset to skritt fra sengen og la hodet på skakke. «Så store ører du har,» sa Rose, «og så store øyne du har.» «Og så store tenner du har,» sa Rose og tok forsiktig et skritt tilbake. Nattluen fløy av, og brillene gled på skjeve. Det hadde vært ulven hele tiden, og nå så han mye mindre fornem og mye mer avslørt ut. Akkurat da kom vedhuggeren med lange skritt ut mellom trærne og løftet en sterk arm. «Ut av skogen, og det for godt!» ropte han, og ulven løp fort sin vei. Rose pekte etter ham, og bestemor vinket i god behold fra døren sin. Inne satte Rose seg ved bestemors bord sammen med vedhuggeren og bestemor, og de delte kaka. Markblomstene sto i en mugge midt på bordet og nikket, som om de også var glade. Rose smilte, trygg og varm, og tenkte på stien.
Rose er ikke et ekte barn — bildet er AI-generert, så ingen families bilde er på denne siden. Boken er ekte: den ble laget her, på samme måte som din blir det.
Bildet du laster opp, brukes bare til å tegne boken din og slettes fra serveren vår så snart boken er ferdig.