Loading your story book…
0%
Side én i boken vi fikk tilbake
- Rose, 5 årbarnet på bildet
- Pinocchiovalgt fra historiebiblioteket
- 10 siderhver og en tegnet for denne boken
- Ett bildeingenting annet ble lastet opp
Slik ble boken tegnet
- BildestilIllustrert
- IllustrasjonsgradMiddels
- IllustrasjonsstilTegnefilm
Hver side i boken til Rose
Det samme ansiktet fra første til siste side, malt i én stil. Dette er sidene nøyaktig slik de ble.
Rose elsket å besøke det travle verkstedet til den gamle treskjæreren. Hele vinteren hadde han skåret en helt spesiell tredukke. Rose smilte mens hun hjalp til med å slipe en av de små trearmene til den var helt glatt. Plutselig blunket tredukken med de klart malte øynene sine og satte seg rett opp! Treleddene klikket og klapret da den vinket hei. Rose gispet av glede. Hun visste at de kom til å bli bestevenner. Den snille treskjæreren solgte den eneste varme frakken sin for å kjøpe en fin ny lesebok. Han vinket farvel fra døren. Rose bar stolt på boka mens hun og dukken marsjerte av sted mot skolehuset. På veien pekte en slu rev og en lur katt mot et fargerikt, bråkete tivoli. De sa til dukken at skolen var kjedelig og at karusellene var gøy! Rose ropte en advarsel, men dukken skyndte seg av sted. Tivoliet var en felle! En gretten gjøgler hengte dukken opp i tykke snorer så den måtte danse for et jublende publikum. Rose løp bort til scenen og så opp på de sammenfiltrede snorene. Hun måtte finne en måte å hjelpe på! En blå fe dukket opp for å hjelpe og spurte dukken hvordan den hadde havnet i fella. Da dukken fortalte en tullete liten løgn, skjøt trenesen ut som en grein! Rose pekte forbauset mens nesen ble lengre og lengre. Feen befridde dukken, men den løp av sted i panikk. Rose lette overalt. Hun gikk langs den kalde stranden med en klar lykt og ropte på vennen sin, men bare måkene svarte over de brusende bølgene. Rose rodde ut på havet for å lete videre. Plutselig rullet en bølge så stor som et hus mot henne. Under det brusende vannet åpnet en kjempestor hval det enorme gapet sitt! Rose holdt seg godt fast mens vannet virvlet. Inni den mørke, rumlende magen til hvalen fant Rose endelig dukken! Hun tente et lite lys. Med den rene sannheten og en lur plan kilte de hvalen i halsen med røyk til den nøs dem rett ut. Det kjempestore nyset blåste dem helt hjem! Treskjæreren skyndte seg til døren med gledestårer. Dukken hadde endelig lært å si sannheten, og Rose visste at de skulle være trygge og lykkelige for alltid.
Rose er ikke et ekte barn — bildet er AI-generert, så ingen families bilde er på denne siden. Boken er ekte: den ble laget her, på samme måte som din blir det.
Bildet du laster opp, brukes bare til å tegne boken din og slettes fra serveren vår så snart boken er ferdig.