Loading your story book…
0%
Side én i boken vi fikk tilbake
- Rose, 5 årbarnet på bildet
- Enhjørningen og regnbuenvalgt fra historiebiblioteket
- 10 siderhver og en tegnet for denne boken
- Ett bildeingenting annet ble lastet opp
Slik ble boken tegnet
- BildestilIllustrert
- IllustrasjonsgradLav
- IllustrasjonsstilMalerisk
Hver side i boken til Rose
Det samme ansiktet fra første til siste side, malt i én stil. Dette er sidene nøyaktig slik de ble.
Rose sto på en vid, solrik eng og så opp. Over dalen hvelvet en regnbue seg over himmelen, men fargene var bleke og falmet som kritt. «Å,» hvisket Rose, «hva har skjedd med den vakre glansen din?» I kanten av enga trådte en sjenert enhjørning fram bak en blomstrende busk. «Lekne uværsskyer har spredt sju lysende fargekrystaller,» sa den mykt. «Uten dem kan regnbuebroen ikke skinne.» Rose lyttet med vennlige, ettertenksomme øyne. Rose hørte et lite dunk i gresset. Hun knelte, fant en liten kanin som satt fast under en nedfallen grein, og løftet forsiktig greinen bort. Der kaninen hadde vært, lyste en rød krystall mellom gresstråene. Med den røde krystallen i god behold fulgte Rose en mosegrodd sti lenger inn mellom trærne. Enhjørningen travet ved siden av på vennlig avstand. Snart kom de til en klar skogsbekk som hoppet over glatte, runde steiner. Ved vannkanten fant Rose en revunge som hadde viklet seg inn i sivet. Rose befridde forsiktig ungen, og den smatt trygt opp på bredden. Under det klare vannet blunket to lysende krystaller mellom steinene. Stien førte Rose og enhjørningen inn i en skyggefull skog der trærne sto tett. Over det høye løvtaket drev de siste svake, grå uværsskyene fortsatt forbi. Rose holdt krystallene tett inntil seg og ga enhjørningen et modig smil. En liten fugl ropte under en lav grein, og Rose fant den ventende under reiret sitt. Rose strakte seg på tå og satte forsiktig fuglen tilbake på greinen. I det mosegrodde hullet i et gammelt tre lyste de siste fire krystallene mykt. I solnedgangen kom Rose og enhjørningen tilbake til enga. Rose holdt den siste fiolette krystallen opp mot spissen av enhjørningens senkede horn. «Du klarer det,» sa Rose med et varmt smil. Hornet til enhjørningen lyste sterkere og sterkere. Så blomstret hele regnbuen ut over himmelen i alle farger på én gang, klar og hel over dalen. Rose lo av glede mens fargene sang i lyset. Rose satt i gresset ved siden av enhjørningen, med god plass mellom dem. Sammen så de den reparerte regnbuen lyse over den stille dalen. «Vennlighet bringer fargen tilbake,» sa Rose, og øynene til enhjørningen strålte.
Rose er ikke et ekte barn — bildet er AI-generert, så ingen families bilde er på denne siden. Boken er ekte: den ble laget her, på samme måte som din blir det.
Bildet du laster opp, brukes bare til å tegne boken din og slettes fra serveren vår så snart boken er ferdig.