Loading your story book…
0%
Side én i boken vi fikk tilbake
- Rose, 5 årbarnet på bildet
- Peter Panvalgt fra historiebiblioteket
- 10 siderhver og en tegnet for denne boken
- Ett bildeingenting annet ble lastet opp
Slik ble boken tegnet
- BildestilIllustrert
- IllustrasjonsgradMiddels
- IllustrasjonsstilKlassisk bildebok
Hver side i boken til Rose
Det samme ansiktet fra første til siste side, malt i én stil. Dette er sidene nøyaktig slik de ble.
Ved leggetid satte Rose seg opp i den nærmeste senga og pekte tvers over barnerommet. Ved vinduet flakket og vred en løs skygge seg, og den nektet å legge seg flat som en skikkelig skygge. Rose holdt pusten, mer nysgjerrig enn redd. Bank, bank! En gutt som aldri ble voksen, satt på huk ved vinduet til Rose og smilte under en grønn lue. Han kastet et dryss feestøv opp i lufta, og Rose svevde ut over de månelyse takene og lo av overraskelse. Først fløy Rose med vaklende albuer, vridde knær og et høyst uverdig pip. Så strakte Rose begge armene fram, og hele byen sank bort der nede som et glitrende teppe. «Jeg klarer det!» ropte Rose. Rose fløy over Landet Ingensteds, der en sølvblank lagune skinte ved siden av et bitte lite skip. Under de store trærne vinket de bortkomne barna fra gjemmestedet sitt av løv. Rose stupte ned for å møte dem og gliste over den bråkete velkomsten. Hele natten fløy Rose forbi den andre stjernen til høyre og så rett fram til morgenen. Skyene rullet under Rose som myke åser, mens en klar stjerne viste vei. Rose så morgengryet begynne å rødme i horisonten. Rose klatret ned gjennom et hult tre til hjemmet til de bortkomne barna. Kveldsmaten deres var bare på liksom, men den smakte av det Rose ønsket seg aller mest. Ingen trengte å legge seg, og Rose lo av den flotte regelen. En solrik ettermiddag besøkte Rose havfruene i lagunen. De var vakre, frekke og fryktelig fornøyde med seg selv. Da en av dem nappet en hatt og svømte leende av sted, bestemte Rose seg for at man ikke kunne betro dem noens hatt. Mens Rose var ved lagunen, snek pirater seg bort til hjemmet til de bortkomne barna. De førte de bortkomne barna over stranden mot en robåt og kapteinens skip. Rose fikk øye på dem bak en fjellknaus og hvisket: «Jeg skal hente dere tilbake.» Rose snek seg forbi piratmannskapet på kapteinens skip, stille som en månestråle. Nede i vannet duppet en tikkende krokodille, og kapteinen hoppet unna det muntre tikk-takket. Mens alle stirret, førte Rose de bortkomne barna trygt til frihet. Til slutt visste Rose at det var tid for å fly hjem. Rose vinket til gutten i grønt og lovet: «Jeg kommer tilbake i feriene!» Så seilte Rose mot det varme, opplyste vinduet på barnerommet, med glansen fra Landet Ingensteds i hvert smil.
Rose er ikke et ekte barn — bildet er AI-generert, så ingen families bilde er på denne siden. Boken er ekte: den ble laget her, på samme måte som din blir det.
Bildet du laster opp, brukes bare til å tegne boken din og slettes fra serveren vår så snart boken er ferdig.